Hjelp Wikimedia med å samle inn 200 000 amerikanske dollar.

Palestina

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi.

Palestina er et historisk landskap i Midtøsten. Navnet kjennes siden lenge før Kristi fødsel, og betyr egentlig filisternes land. I år 135 e.Kr. ble Syria Palæstina navnet på en romersk provins. Palestina var et britisk mandatområde fra 1920 til 1948. Fra 1920 til 1922 omfattet Palestina også det området som i dag er kongedømmet Jordan. Området har kyst mot Middelhavet, og grenser mot Egypt, Libanon, Syria og Jordan. Viktige elver og vassdrag er Jordan, Tiberiassjøen og Dødehavet. Området Palestina består av er det hellige land for jødedommen, islam og kristendommen, og også sentralt i religioner som bahá'í.

[rediger]

Historie

Opprettelsen av en egen jødisk stat var det sentrale målet for den sionistiske bevegelsen grunnlagt av Theodor Herzl, som ga ut boken Der Judenstaat på slutten av 1800-tallet. I første del av 1900-tallet så man en økende jødisk utvandring til Palestina, og jøder kjøpte opp store mengder land. Palestina ble etter første verdenskrig et britisk mandat, opprettet av Folkeforbundet med det formål å gi jødene et "nasjonalt hjem" i Palestina.

Økende motsetninger mellom jøder og arabere førte på 20-tallet til en rekke arabiske angrep på sivile jøder. Mest kjent er trolig pogromen i Hebron i 1929 der 67 jødiske menn, kvinner og barn ble massakrert av araberne. Det er grunn til å understreke at det jødiske samfunnet i Hebron ikke var innvandrere, men hadde holdt til i byen i århundrer.

Samtidig utførte jødiske terrorgrupper som Haganah, Irgun og Stern en rekke aksjoner både mot britiske mål såvel som arabere. I 1947 gikk britene med på å trekke seg tilbake fra mandatet Palestina, og FNs delingsplan av samme år delte landet inn i en jødisk og en arabisk del. Jødene, som da utgjorde ca. 40 % av befolkningen i området, fikk 55 % av arealet, inkludert den viktige kyststripen. Arabiske myndigheter avviste denne planen. Staten Israel ble likevel proklamert den 14. mai 1948 på området tildelt etter delingsplanen. Dette førte til opprør blant araberne, og fire arabiske stater intervenerte til støtte for araberne. Det endte med at Israel annekterte ytterligere 26 % av det palestinske mandatområdet fra 1922. 650.000 arabere forlot sine hjem og endte opp i flyktningeleire i arabiske naboland. Dette førte i tur til at rundt 900.000 jøder i årene etter Israels opprettelse måtte flykte fra arabisk land , de fleste til Israel. De jødiske flyktningene ble etter hvert integrert i det israelske samfunnet, mens det palestinske flyktningeproblemet i arabiske land har vedvart.

I 1964 opprettet arabiske stater organisasjonen PLO. I PLO-charteret fra 1968 slår organisasjonen fast at deres mål er utslettelse av staten Israel og opprettelse av en arabisk stat i hele det tidligere mandatområdet. PLO har vedtok i 1996 å erklære disse kontroversielle seksjonene i Charteret ugyldige, dette er også redegjort for i brevs form fra Arafat til tidligere president Bill Clinton. Det er likevel ikke produsert noen ny tekst, noe som er bakgrunn for kontroversen kring Charteret. PLO og beslektede organisasjoner som PFLP og PFLP-GC stod på 70-tallet bak en rekke internasjonale terroraksjoner og flykapringer.

I 1967 okkuperte Israel Øst-Jerusalem, Vestbredden, Gaza og Golanhøydene. Øst-Jerusalem og Golanhøydene ble siden annektert av Israel, men anneksjonene har blitt fordømt av det internasjonale samfunn og blitt erklært ugyldige av FNs sikkerhetsråd. I 1988 brøt den første palestinske intifadaen ut på Vestbredden og Gaza. Etter at Jordan hadde sagt fra seg alle territorielle krav på Vestbredden, utropte PLO den 15. november 1988 en palestinsk stat på Vestbredden og Gazastripen, med Jerusalem som sin hovedstad. Siden PLO ikke kontrollerte disse områdene, var erklæringen rent symbolsk.

Etter Oslo-avtalen fra 1993 har palestinerne hatt selvstyre på Vestbredden og Gaza. Oslo-avtalen slo fast at spørsmålet om en palestinsk stat og grenser for denne skulle avgjøres i de fremtidige sluttstatusforhandlingene. Oslo-prosessen brøt sammen etter de mislykkede Camp David-forhandlingene sommeren 2000.

[rediger]