Taust om menneskerett

Akkurat nå
Sigmunn Lode

Aldeles uten et eneste hørbart pip i pressen har Odelstinget endelig vedtatt "Menneskerettsloven", som innebærer at FNs menneskerettserklæringer og Den europeiske menneskerettserklæring - er blitt norsk lov.

Denne taushet kan ha sin årsak i at pressen anser denne så viktige lovreform som så forutsatt og utdebattert at det blir uinteressant å meddele selvfølgeligheter.

Pinlig for Norge

Men et slikt resonnement er forbausende nok, fordi lovforslaget slett ikke har vært særlig gjenstand for offentlig debatt utenfor fagkretser, og også fordi det vel kan sies at når reformen endelig er en realitet, så skyldes det vedvarende mediemas gjennom lang tid, om enn ikke i alle de 50 år som er gått siden FN-erklæringen ble vedtatt.

Nå er det gledelig å konstatere at et negativt forhold for Norges internasjonale anseelse, er eliminert. Senest sist høst kunne dommer Gro Hillestad Thune berette at hun opplevde det som pinlig stadig å bli konfrontert med at Norge snakker mye om menneskerettigheter, men nøler med å verne sine borgere gjennom lovgivning på området.

Den nye lovens formål er altså å styrke menneskerettighetenes stilling i norsk rett.

Det skal altså ikke lenger være slik at konvensjonene bare har innflytelse på avgjørelsene når deres bestemmelser ikke er i strid med norsk lov ellers.

Nå heter det at bestemmelsene i de konvensjoner og protokoller som er nevnt i loven skal ha forrang foran bestemmelser i annen nasjonal lovgivning.

Da kan det heller ikke være slik som ofte hittil, at norske dommere "glemmer" konvensjonenes eksistens når det passer.

Vanskelig grensegang

Under forarbeidene har forskjellige høringsinstanser naturlig nok holdt frem de konvensjonene som er dem nærmest.

Derfor har det vært vurdert om også f.eks. den viktige barnekonvensjonen, den kanskje like viktige likestillingskonvensjonen og også ILO-konvensjonen om arbeidsforhold, burde kommet med i loven i denne første omgang.

Men lovgiverne har foreløpig veket tilbake for å gå så langt, vesentlig på grunn av avgrensingsproblemer. Hvilke konvensjoner skulle da tas med, og hvilke måtte vente, og hva ville venteliste innebære av nedvurdering?

Stortinget ville komme tilbake til spørsmålet om en videre inkorporering, heter det i forarbeidene, i et heller uvanlig anfall av hensynstagen til usikre konsekvenser.

Slik har man argumentert, uten å komme inn på den mest selvfølgelige avgrensingsmåte: sette grensen ved konvensjoner som er ratifisert.

Det burde være mulig å følge opp inkorporering av alle ratifiserte menneskerettskonvensjoner innenfor en rimelig tidsramme.

Det er lite trolig at norske domstolers avgjørelser vil bli utfordret gjennom et øket antall stevninger for Europadomstolen som er den instans som tolker Den europeiske menneskerettserklæring.

Det kreves at sakene har vært behandlet av alle nasjonale rettsinstanser før de kan bringes inn for Europadomstolen der behandlingstiden er meget lang og kostbar.

Overordnet menneskerett

Rent praktisk vil den nye loven trolig bety mest for den overordnede menneskerett det er å ytre seg i friest mulige rammer, siden norsk rettspraksis på området hittil har vært så mye strengere, og tilfeldig, enn Europadomstolens tolkning av hvor grensene skal være.

Slike ytringsfrihetssaker er da også i stort flertall blant norske saker som er brakt inn for domstolen i Strasbourg. Avisen Tromsøs sak mot selfangerne fikk vi resultatet av i går og Tromsø vant som ventet etter at avisen tidligere har fått medhold av kommisjonen.

Også to polititjenestemenn har brakt en sak inn for domstolen i Strasbourg, på vegne av Norsk Politiforening og Bergen politilag, i den injuriesaken de tapte i Høyesterett mot selveste "injureprofessoren", Anders Bratholm. Den saken venter på den endelige domstolsbehandling.

To saker om legers behandlingsmåte vil nå trolig bli forent til behandling direkte for domstolen. Det dreier seg om den såkalte Røv-saken mot Bergens Tidende, og Verdens Gangs tapte sak mot kirurgen Dillerud. Dessuten er også den kjente Kjus-saken, som gjelder angivelige diskriminerende uttalelser i et partiprogram, til behandling i Strasbourg.

Men ellers vil det vel ta tid før Høyesterett har fått så mange saker til avgjørelse etter inkorporeringen, at vi kan vente oss en ny, lettere forståelig, og fremfor alt liberalere og forutsigbar rettstilstand for ytringsfriheten, også i de lavere retter - at det vil bringe Norge opp blant A-nasjonene på området.

Tilbake