Kaféverten i Beograd bøyer seg ned mot den utenlandske journalisten og nesten hvisker: - Du vet, det beste president Milosevic kunne gjøre for sitt land, ville være å følge i foreldrenes fotspor.

Et undrende blikk til svar gir følgende forklaring fra kaféverten: - Ja, du skjønner; de begikk begge selvmord.

Faren til president Slobodan Milosevic var utdannet prest, men gikk over i læreryrket etter den kommunistiske maktovertagelsen i Jugoslavia. Han forlot familien for godt mens Slobodan Milosevic ennå gikk i folkeskolen. Da Slobodan var 21 år gammel - i 1962 - og fersk jurist, fikk han beskjed om at faren som han ikke hadde hatt kontakt med på mange år, hadde skutt seg.

Tolv år senere, mens Slobodan var i full gang med å klatre rangstigen i kommunistpartiet, var det morens tur. Hun hengte seg i lysekronen hjemme i sin egen dagligstue. Folk som kjenner Slobodan Milosevic sier at disse to selvmordene hadde meget stor innvirkning på mannen som i dag steilt utfordrer verdens mektigste militærallianse.

Røyfylte bakrom

Folk som husker Slobodan fra barndommen, husker en sky og venneløs gutt. Moren, som var lærerinne og hardbarket kommunist, sørget for at Slobodan gikk på skolen hver dag i nypresset mørk dress og slips. Da han var 15 år gammel, ble han kjæreste med Mirjana i hjembyen Pozarevac. De har siden holdt sammen i tykt og tynt. I dag er hun presidentfrue og etter sigende presidentens eneste virkelige nære venn og kompanjong.

Slobodan Milosevic har aldri vært noen folketaler. Han står i det hele tatt sjelden frem, også som president. Hans spesialitet er politiske manøvrer i røykfylte bakrom. I hele sin lange politiske karriere har han vært en mesterlig manipulator. Privat har han alltid levd så å si plettfritt, men han har alltid visst å ta godt vare på alle historiene om partikollegers utskeielser. Uansett om det var eventyr med partitro sekretøser eller uforsiktig omgang med penger som strengt tatt tilhørte partikassa.

Slobodan visste alt om alle. I Titos Jugoslavia hadde han også god hjelp av hustruens bakgrunn. En av tantene til Mirjana hadde vært elskerinne til selveste Tito, mens moren ble tatt av Gestapo i Beograd under krigen og torturert. Hun overlevde, men ble senere skutt av Titos partisaner, som mistenkte henne for å ha gått nazistenes ærend. Det viste seg senere ikke å holde stikk.

Slakteren fra Beograd

Som nyutdannet jurist hadde Slobodan Milosevic to jobber; en som partifunksjonær og en som leder av en lokal fabrikk. Senere gikk han over til internasjonal business, ble direktør i en bank i Beograd og reiste titt og ofte til New York. Han hadde ord på seg for å være en vennlig, men bestemt person med et særlig organisasjonstalent, noe som stadig brakte ham høyere i kommunistpartiet.

Han forsvarte Titos kommunisme, men ingen husker ham som en glødende kommunist. Han var først og fremst realpolitiker, og kommunismen var et praktisk styringsredskap.

Slobodan Milosevics motstandere kaller ham i dag for "Slakteren fra Beograd" og likestiller ham med Iraks Saddam Hussein. Det er ikke tvil om at Slobodans nasjonalistiske drømmer om et stor-Serbia har utløst noen av de verste og blodigste eksessene i Europa siden den annen verdenskrig; først under krigen i Bosnia, og deretter under den pågående krigen i Kosovo.

Det søte liv

Menneskeliv later ikke til å spille så stor rolle for den jugoslaviske presidenten, og ingen kan noensinne huske at han har uttrykt særlig bekymring for ofrenes lidelser. Med ett unntak; han dukket opp på et sykehus for å besøke en hardt skadet kvinne, som var kjørt ned av sønnen Marko. Sønnen er hektet på sportsbiler, og skal hittil ha krasjet 19 av dem. Han skal angivelig ha samlet seg en større formue takket være smugling i stor stil, og fronter sin virksomhet med et diskotek i Beograd.

Foruten Marko har han og Mirjana også datteren Marija. Hun har eid en lokal radiostasjon i Beograd og er ellers kjent for sine mange og heftige forhold til det motsatte kjønn. Begge barna trives med det søte liv, mens faren lever meget nøkternt privat. Han skal være en ivrig amatørgartner, og liker visstnok en whisky eller to, gjerne med en sigar.

I dag trues Slobodan Milosevic av NATOs overlegne militære slagkraft. Han har tidligere fått smake riset bak speilet. I 1995 tok det NATO 11 dager å bombe ham til forhandlingsbordet for å få i stand en fredsavtale for Bosnia. De kommende dager vil vise om han på nytt må bombes til nye forhandlinger, denne gang om Kosovo.