Norsk rente- og valutapolitikk
Av Ola Misvær 

PETROLEUMSFONDET BØR INVESTERES I NORGE! 

Utenlandske innskytere konverterer sin valuta - hvilken vi overhodet ikke har bruk for! - til norske kroner og setter pengene inn i norske banker til en rente på 6-7%. Dette dreier seg om beløp på tilsammen over 400 milliarder kroner!!! Samtidig plasseres våre oljepenger i utenlandske svindelselskaper til gigantiske tap. Hvorfor? Jo fordi de åpenbart utilregnelige stortingsrepresentantene ikke er villige til å reversere en over 25 år gammel stortingsmelding hvor det heter seg at oljepengene liksom bør plasseres i utlandet "for å unngå press i norsk økonomi". 

Samtidig har disse uansvarlige ignorantene - eller er de "idioter" (som Trygve Haavelmo betegnet dem som) - eller: er de bevisste eller ubevisste økonomiske landssvikere?? - hele tiden agitert for størst mulige utenlandske investeringer i Norge - - - - som om ikke en utenlandsk investering i Norge vil skape et like stort press i vår økonomi som en norsk investering i Norge!!! Mitt hovedpoeng: dersom hele Petroleumsfondet ganske enkelt hadde blitt plassert i norske forretningsbanker, så hadde vi alle tjent over 100 milliarder kroner - i stedet for å tape tilsammen over 100 milliarder kroner pr. år!!!

KLIPP KLØRNE PÅ SVEIN GJEDREM OG VINGESTEKK NORGES BANK! 

Jeg viser til tidligere henvendelser og mailer herved et memorandum om Norges Banks - faglig sett forfeilede og i praksis: totalt uforsvarlige - politikk: både mht rentenivået og forvaltningen av Petroleumsfondet. Men først et lite preamble: Det er en kjensgjerning at få institusjoner har forvoldt større ulykker på vår jord enn sentralbankene i de forskjellige land. F.eks. det privateiede FRS (Federal Reserve System) i USA ødela således (først og fremst) amerikansk økonomi ved i 1929 drastisk å inndra kredittene: i alt for stor grad og (i utrengsmål): alt for lenge - hvilket skapte elendighet over hele den vestlige verden til langt ut på 1930-tallet. Og dersom du leser Feaveryears bok "The Pound Sterling" så vil du se at (den tidligere privateiede) Bank of England ikke har vært stort bedre - i hele 300 år. Sentralbankenes ledere skal liksom være så "forsiktige" og "ansvarlige", slik at deres penge-og kreditt-politikk ofte bevirker at "kuren" blir verre enn selve "sykdommen". 

Og når det gjelder Norges Bank så husker vel alle Hermod Skånlands regelrette skadedyr-virksomhet. Jeg tør hevde at Norges Bank bærer hovedskylden for bankkrisen (1987-91). (Eivind Smith er i grunnen enig, selv om han i sin ellers utmerkede betenkning unnlot å påpeke at dereguleringen av rentene var et regelrett bestillingsverk fra forretningsbankene, selv om (også) Finansdepartementet hadde et ord med i laget dengang.) Skånland burde ha vært stilt for retten, ettersom han endog tillot salg av norske statsobligasjoner til valuta-utlendinger. Han slapp unna straffeforfølgelse kun ved et nødskrik. - Mens (den økonomisk sett fullstendig ignorante) Gro Harlem Brundtland sa at vi "ikke måtte diskriminere utenlandske borgere" - som om disse utlendingene: som jo tjente grovt på deres kjøp av disse statsobligasjonene, var fattigfolk fra Den tredje verden (i st. for plutokrater på Wall Street). - Hun forstod tydeligvis ikke at salget av disse obligasjonene hadde som (eneste!) hensikt å inndra kjøperkraft i Norge - og ikke å skaffe (enda mere) utenlandsk valuta: som vi jo heller ikke da hadde noe som helst behov for!! 

Jeg glemmer aldri det vantro uttrykket til (min gode nabo) Trygve Haavelmo dengang jeg viste ham et oppslag i Dagens Næringsliv: hvor det sto at våre politikere ikke våget å sparke Skånland da de vanvittige overskridelsene til 5-milliarders-palasset (som ble søkt rettferdiggjort ved en horribel anaogi med (angivelig "sosialøkonomisk gunstig") egyptisk pyramidebygging!) ble offentlig kjent. Og den påståtte "grunnen" til at Skånland ikke ble sparket? - Jo, vi måtte liksom ikke "avsløre" at Skånland var en fullstendig uansvarlig økonom. - "Vi skal altså lure utlendingene?!", utbrøt Haavelmo. - Som om ikke disse hadde tilgang til norske aviser, eller i alle fall hadde medarbeidere som forsto norsk. Forøvrig dro Skånland stadig vekk på (ukentlige) besøk til BIS (Bank of International Settlements) for å få direktiver fra Den Internasjonale Høyfinans om hvorledes Norges Bank skulle la storkapitalistene lettest mulig få anledning til å suge oss ut. - Ikke minst pga et norsk rentenivå (f.eks. i 1987) som var 4 ganger så høyt som det amerikanske. 

Da jeg kontrollerte dette saksforholdet (i flg. et intervju som sto i våre aviser): at renten i USA dengang var på 4% i flg. Arne Lie (daværende direktør i Norges Banks valutaavdeling) så sa Lie at det hersket stor uenighet internt i Norges Bank mht. Skånlands politikk. Men da jeg så spurte om hvorfor Skånlands interne kritikere ikke offentlig gikk ut med disse divergensene, svarte Lie at "da ville det bli kaos, da".(!) - Forøvrig hevdet Skånland selv engang til undertegnede at han kun var "en embedsmann": som var nødt følge politiske direktiver, selv om disse var ugunstige for vårt land. Skånlands hykleri besto i dét faktum at han innehadde en regelrett dobbeltrolle: som senrtralbanksjef - samt rådgiver for regjeringen. Eller rettere: egentlig en trippel-rolle; for han opptrådte dertil stadig vekk som finansguru overfor de økonomisk uvitende journalistene i pressen. Disse siterte ofte og gjerne "sentralbanksjef" Skånland - enda han i slike intervjuer egentlig kun uttalte seg som privatpeson... Imidertid er "den blyge og sjenerte" Svein Gjedrem og dennes (Friedman-orienterte) talerør Jarle Bergo langt farligere for norsk økonomi enn det Skånland var. Bergo har åpenbart problemer med å artikulere seg, mens Gjedrem makter ikke annet enn å lire av seg en utenatlært lekse som han åpenbart har hentet fra de globale desinformatørene skriblerier i den internasjonale plutokrat-pressen.

"VALUTAMÅL" VERSUS "INFLASJONSMÅL" - BEGGE DELER GALSKAP!!

Vi bør nå alle sammen sette et enda sterkere fokus på rentepolitikken. Denne har langt større samfunnsmessig betydning enn de fleste andre faktorer (lønnsvekst osv.) tilsammen. For 4 år siden (under sentralbanksjef Kjell Storviks regime) hadde vi et "valutamål" som skulle regulere renten. Den gangen ble renten stadig satt opp pga kronekursen som etterhvert nærmet seg et - fullstedig arbitrært satt - "lavmål": hvilket (som vi alle husker) flere ganger førte til tullete meningsutvekslinger mellom Storvik og daværende finansminister Gudmund Restad. 

Og se nå bare på det våset som Jarle Bergo kolporterte i forbindelse med den siste renteøkningen. Bergo "legitimerte" renteøkningen med at denne liksom skulle kompensere for den siste lønnsveksten. Denne formen for "rettferdiggjørelse" har imidlertid blitt presentert gang på gang. 

Men ingen er villig til å redegjøre for ("rettferdiggjøre") dét at vi i det hele tatt da skal måtte BEHOLDE et fra før av skyhøyt rentenivå - eller at Norges Bank later som om et sådant "utgangspunkt" (et slags - fullstendig arbitrært "nullpunkt": som jo i forbindelse med hver renteøkning hele tiden har steget og steget og forskjøvet oppover!) fortsatt skal stå ved lag og liksom ansees som "normen". 

Eller for å si det på en annen måte: desinformatørene i Norges Bank gjør aldri noe forsøk på å forklare hvorfor vi i det hele tatt skal måtte slite med et fra før av vanvittig høyt rentenivå. Dvs.: sett at det ikke hadde hadde forekommet noensomherlst lønnsvekst i det hele tatt. Hvorfor skal vi da fortsatt måtte lide under alle de akkumulerte renteøkningene fra tidligere år - og late som om dette er et slags økonomisk nødvendig "status quo"? Sannheten er jo at kun en rente på NULL ville ha vært et - ekte og fornuftig - utgangspunkt!

ØDELEGGELSE AV EKSPORTINDUSTRIEN - OG RINGVIRKNINGER FOR OSS ALLE

Det sier seg selv at det umulig kan være riktig uten videre å gå fra et valutamål til et såkalt "inflasjonsmål", slik som man nå har gjort i flg. en primitiv enten/eller-tankegang. Det er jo inflasjonen som er den avgjørende faktoren mht. valutakursene; og det er - hvilket alle fagfolk burde vite - et vekselvirknings-forhold mellom disse to momentene. Og i dagens situasjon ville det faktisk vært fornuftig å la (den rent nominelle) inflasjonen øke en smule, slik at rente-byrden for alle de gjeldstyngede lånekundene dermed ville minske: hvilket jo ville ha vært tilfelle ved et enda bedre  lønnsoppgjør enn det vi har sett. Husk at det aller viktigste i denne sammenhengen er selve realinflasjonen: dvs. differansen mellom lønns- og prisvekst. (Ingen lønnsmottagere ville merke inflasjonen dersom prisene ikke stiger mere enn lønningene.) Og dermed ville kronekursen synke noe - til fordel for den hårdt pressede eksportindustrien (som jo nå er i desperat behov for en lavere kronekurs). 

Vel så langt vil selv Establishment-økonomene måtte være enig med meg. Imidlertid så hevder undertegnede at kronekursen faktisk vil kunne styrkes ved en lavere rente! (Dette har vi sett flere eksempler på i nyere tid både i USA og i Storbritannia: hvor dollar- henholdsvis pundkursen faktisk gikk opp ved flere anledninger hvor amerikanerne og britene senket rentene. Og ikke glem at USA i de senere år har hatt en formidabelt sterk dollar på tross av det minimale rentenivået.) Og alle vil huske at på tross av Storviks uansvarlige og høyst uberettigede renteøkninger så forble konekursen omtrent den samme. 

Mitt anliggende er imidlertid at vi gjerne kan bevare en rimelig svak inflasjon, samtdig som rentenivået reduseres. Hva er da min løsning? 

Jo at vi senker rentene ikke bare litt, men meget drastisk - samtidig som lønningene gjerne kan økes enda mere enn det som hittil har vært tilfelle! 

Vil vil da kunne bevare en relativt lav (nominell) inflasjonsrate - samtidig som kronekursen svekkes tilbørlig og høyst nødvendig. Og på tross av at den nominelle inflasjonsraten økes så oppstår det ingen realinflasjon. - Det eneste utslaget (som merkes vis-a-vis næringslivet og husholdningene) er dyrere importpriser: hvilke vi imidlertid utmerket godt kan tåle - og hvilket altså forbedrer vår eksportindustris såkalte "konkurransedyktighet". 

Grunnen til at økonomene hittil ikke har skjønt dette er at vi pr. dato er i en enestående (sågar verdenshistorisk) gunstig økonomisk situasjon her i Norge! Vi er i den stilling at vi kan få både "i pose og sekk", hvilket økonomene ikke har hatt fantasi nok til å kunne tenke seg!! 

Og jeg gjentar mitt gamle diktum: Dét at vi de senere år har hatt en god velstandsutvikling har skjedd på tross av Norges Banks økonomiske politikk - og ikke på grunn av den!

Norges Bank er ledet av Verdensbankens/IMFs tankesløse etterplaprere (og tidligere ansatte!) med Svein Gjedrem i spissen. Knut Kjær (som er den øverste ansvarlige for forvaltningen av Petroleumsfondet) har (i flg. finansmannen Spetalen) rotet vekk over 70 milliarder kroner  i den senere tid. Dvs. at vår oljeformue hadde vært 70 milliarder større, dersom pengene - som bl. a. har vært misbrukt til horrible aksjespekulasjoner - hadde vært satt inn på rentefrie foliokonti. Og hadde disse oljepengene blitt satt inn i forretningsbankene til vanlig norsk rente (i st. f. at den konverterte valutaen som grådige utlendiger har prakket på oss - NB! fullstendig i utrengsmål) - og som faktisk nå utgjør bortimot 1/3 av innskuddsmassen! - så hadde Petroleumsfondet vært flere titalls milliarder kroner større enn den nevnte status-quo-opsjonen! 

Denne rentepolitikken har i de siste 20 år - rent faglig sett - vært helt og holdent uforsvarlig og uberettiget. Og jeg håper at du etter å ha lest det vedlagte, vil bidra til arbeide for å ta tilbake den styringsmulighet som rettelig tilkommer regjeringen v/Finansdepartementet. 

De aller fleste av våre politikere er dessverre av den formening at de ikke uten videre har anledning til å kunne fastsette renten ved diktat, slik det ble gjort tidligere. 

Imidlertid så tar de feil; dvs. at de har latt seg lure av en halvsannhet. Det som i virkeligheten dessverre skjedde for noen år tilbake var at Stortinget vedtok å la Norges Bank overta den fulle kontrollen med rentenivået. Men i likhet med ethvert annet vedtak fattet av Stortinget så kan dette også omgjøres. Dette burde være den aller viktigste kampsak for ethvert parti, og da ikke bare for at man skal bli populære hos velgerne, men fordi det er nasjonaløkonomisk riktig og forsvarlig å gjøre det! 

Dersom vi går enda noen år tilbake i tid så har vi sett at Norges Bank hele tiden iherdig har arbeidet for å usurpere makten her i landet mht. finans- og kreditt-politikken. Og ved flere anledninget forsøkte Norges Bank attpåtil å underlegge seg Kreditt-tilsynet (i st. f. at dette skal være underlagt Finansdepartementet). Husk at lederskapet i Norges Bank hele tiden har oppført seg på en uhyre suffisant og freidig måte. Mens det eneste de har kunnet varte opp med som "legitimering" er svada fra globaliserende plutokrat-skribenter i diverse tidsskrifter som de bevisstløst har etterplapret.

Og når det gjelder selve Styret i Norges Bank så har leg-medlemmene der dessverre svært liten peiling på økonomiske forhold, for å si det mildt. 

(Jeg innbefatter også Sigbjørn Johnsen blant de vankundige i så måte; denne tanketomme rockemusikeren var en elendig finansminister: som flere ganger lot seg lede og dupere av storfinansens desinformatører, f.eks. med hensyn til den gamle og forlengst gjendrevne vandrehistorien om den "egentlige" årsaken til krisen i 1929 (en uhyre frekk og tåpelig "forklaringsmodell" som han ble fortalt at han skulle "lære" av) - og har altfor stor respekt for "ekspertisen" til Svein Gjedrem & Co.) 

I denne sammenheng vil jeg anføre at både Gjedrem selv, Jarle Bergo og Knut Kjær er "utdannet" ved Verdensbanken/IMF. "Jamen, er da ikke det kunnskapsrike institusjoner?" spør du. 

Nei, sier jeg. Se f.eks. de rådene som ble gitt Argentina: og som fullstendig har ødelagt denne nasjonens økonomi!

Verdensbanken/IMF har i virkeligheten bare én oppgave: å ivareta interessene til Den Internasjonale Høyfinans og de Overnasjonale Konsernenes profitt-tenkning! Derfor burde intet vettugt menneske lytte til rådene til de lydige Verdensbank-etterplaprerne i Norges Bank! Denne politikken er diktert av plutokratene i USA. Allerede i 1986 utgikke det et direktiv fra U.S. State Department om at alle nasjoner på denne jord skulle undertvinges doktrinen om "free flow of investmemts". - Dette samtidig som de fattige - råvareproduserende - landene ikke skulle tillates å legge opp "buffer stocks", (slik at de kunne sikre seg stabile priser for sine varer: kakao, kobber osv)! 

Nei, for det stred liksom mot "friheten" het det seg fra - de virkelige - makthaverne i USA: dvs. de som ikke bare eier det meste av verdiene, men også eier/kontrollerer partiene og marionett-politikerne selv!

Nå har denne fri-flyt-av-kapital-doktrinen omtrent blitt enerådende i Latin-Amerika - og er i ferd med å ødelegge de sør-amerikanske landene: nå senest også Uruguay. - Som professor Øystein Noreng nylig påpekte, så har USA "pådyttet" disse landene "liberale løsninger" som har vært til skade for dem alle. Mens den eneste riktige løsningen er streng kapital-kontroll. Og den eneste nasjonen i Sørøst-Asia som i nyere tid har ført en fornuftig økonomisk politikk (ikke minst mht. en øvre grense på rentenivået) er Malaysia. Derfor hetser det USA-sentrerte globale plutokratiet mot dette landet - som har handlet "stikk imot amerikanske ønsker" og demed "klart seg bra" som Noreng uttrykte det.....

I praksis har Norges Bank helt siden Skånlands dager vært med på å kjøre Norge i grøfta. Og dersom noen hevder at vi har hatt "en god velstandsutvikling" osv. (de vanlige flosklene som liksom skal rettferdiggjøre det økonomiske vanstyret vi lider under), så har denne oppstått på tross av Norges Banks politikk - og aldeles ikke "på grunn av" den! 

Se bare på Kjell Storvik. Han sa at vi var nødt til å ha høy rente på grunn av den (daværende) LAVE oljeprisen. Men for et år tilbake uttalte Svein Gjedrem at vi må slite med høy rente pga den HØYE oljeprisen. Selv har jeg ikke sterke nok ord til å karakterisere denslags vanvidd. (Og i mellomtiden har oljeprisen fluktuert mellom både lav, middels og høy, uten at vi har sett noensomhelst fornuftig redukjon av det skyhøye rentenivået (borsett fra en kort interregnum etter at den forrige Bondevik-regjeringen måtte gå av, og før Gjedrem-banden følte seg trygg i sadelen).

Nå kommer jeg til mitt hovedpoeng. 

FINANSDEPARTEMENTET BØR TA TILBAKE FULL STYRING MHT. RENTEPOLITIKKEN. 

Folkene i Norges Bank er faglig sett fullstendig inkompetente. Se bare på Petroleumsfondet: som har hatt et tap på over 100 milliarder kroner (mht. aksjeporteføljen) bare det siste året. Dette på grunn av at Knut Kjær har overlatt forvaltningen av vår oljeformue til såkalte "eksterne forvaltere": som har opptrådt fullstendig uansvarlig: ikke minst bl.a. ved å plassere penger i den groteskt spekulative IT/"dot-com"-boblen, som alle burde ha forstått var ren bløff og humbug: ja, regelrett ran av lettlurte investorer (som det ble påpekt av innsiktsfulle folk i Sverige). Og det nytter ikke at Knut Kjær kommer med sin flaue og meningsløse unnskyldnings-vissvass om at slike tap liksom "ikke betyr noe, dersom man ser det hele i et perspektiv på 30 år" osv. For de tapene vi (alle) har lidd er uigjenkallelige, og man burde heller fortløpende ha korrelert utviklingen på det internasjonale aksjemarkedet med en ansvarlig investeringsstrategi: som uansett ville gitt oss bedre avkastning - og da selvfølgelig også i et lengre tidsperspektiv!

For da ikke å tale om en jevnføring med den status som norsk økonomi ville ha oppnådd dersom vi i de siste 5 år hadde latt Petroleumsfondet stå på høyrentekonto i norske forretningsbanker!! 

Min avdøde nabo Trygve Haavelmo sa at det er intet i norsk lovverk som kan forhindre at Finansdepartementet tar tilbake styringen med rentepolitikken! Det er bare å omgjøre et tåpelig og uberettiget vedtak.

"MOTARGUMENTER" 

Jeg har hørt en fremtredende finanspolitisk talsmann på Stortinget påstå (ordrett) som følger: "Om regjeringen ved diktat skal fastsette bankenes utlånsrammer, så vil mange unge førstegangsetablerere kunne rammes av dette ved at de ikke får lån. Samtidig vil dette neppe være i tråd med internasjonale avtaler som Norge har inngått på dette området." 

For å ta det siste først. 

Dette er feil. Ingen kan nekte oss å begrense utlånsveksten på samme vis som tidligere. 

Og når det gjelder unge i etableringsfasen så brenner mitt hjerte for dem. - Selv mener jeg at disse burde få rentefrie lån samt avdragsfrihet i takt med hvor mange barn de setter til verden, slik at det samlede fruktbarhetstallet på 2,08 oppnås (og at vi dermed i det minste makter å opprettholde vårt nåværende befolkningsmengde - og dessuten vil slippe å høre på mere mas om "nødvendigheten av økt arbeidsinnvandring"). Men la nå dette "drastiske forslaget foreløpig ligge. 

Alle burde skjønne at rentene er inflasjonsskapende, ja at rentene virker som en ekstra "avgift" og - uansett skattenedsettelse - som en ekstra "særskatt": for alle med gjeld. Og denne inndragningen av kjøpekraft bevirker at det oppstår en høyst skadelig etterspørsel: etterspørselen etter penger: som er den mest inflasjonsdrivende av alle former for etterspørsel - og dét både for gjeldstyngede privathusholdninger, industrien og næringslivet, ja for alle som sliter med å betale avdrag og renter. Dvs. at det dermed oppstår et høyst kunstig - og fullstendig unødig! - lønns- og prispress. (At rentene attpåtil ofte fører de gjeldstyngede inn i en ond spiral á la vekselrytteri: hvilken medfører øket etterspørsel etter lån, bør også anføres i denne sammenheng.) 

For da ikke å tale om at en høyst berettiget reallønnsvekst dermed hele tiden undergraves. At Norge allerede er blitt utropt til "verdens rikeste land" er imidlertid ikke noe gyldig "motargument" mot det jeg hevder. Det finnes overhodet ingen naturgitt øvre grense for hvor rikt et land kan bli. Og i denne sammenhengen er det også høyst irrelevant å "moralisere" over vår rikdom - ettersom vi alle vet at det er utallige hull og skrikende behov å putte "økt velstand" i: helse, eldreomsorg, kommunal fattigdom, elendighet i distriktene osv. For da ikke å tale om at rentenivået er hovedårsaken til den elendige kommuneøkonomien!

Men tilbake til den sentrale problemstillingen. 

Den eneste angivelige effekt ved et høyt rentenivå er at dette vil kunne redusere etterspørselen etter lån og dermed bankenes utlånsvekst: jeg påpeker altså hvilken reduksjon som kan oppnås direkte (ved diktat) om ønskelig. 

Rentenivået virker altså som en kuntig "flaskehals" som skal begrense utlånsmassen. Og la oss nå si at Norges Bank i kraft av dagens rentesatser nettopp har funnet et ønskverdig og tilsiktet gunstig nivå for det samlede utlånsvolumet. - At x antall personer/bedrifter (som empirisk kan identifiseres) tilsammen låner så og så meget penger. Men sett nå at nøyaktig de samme låntagerne fikk beholde sine lån; men da til en rente - la oss si 2%. Og dét samtidig som at dette "optimale" utlånvolumet blir bibeholdt. Da ville altså de enkelte låntagerne være nøyaktig de samme som før - og utlånsvolumet forstatt være det (angivelig) mest gunstige for vår økonomi. 

Hva er så motargumentet mot dette? Jo, dette diskuterte jeg i sin tid med (daværende finansminister) Gudmund Restad, og det eneste "motargumentet" han greidde å presentere var at da ville de som ikke fikk lån i Norge gå til utlandet. 

Men vent nå litt (jeg beklager her at Restad i likhet med andre som dessverre har blitt utnevnt til finansministre rett og slett var for treg til å begripe det følgende). 

Jeg gjentar: nøyaktig de samme låntagerne som i dag får lån til høy rente, får satt ned renten (over natten) til 2%. Da vil selvsagt en mengde andre som pr i dag ikke har råd til å låne pga den høye renten, umiddelbart etterspørre lån til den nye lave renten. 

Men dette får de altså ikke; for utlånsrammene er fastlåste.

Hva gjør de så? Går de da til utlandet og tar opp lån i utenlandsk valuta (med den risiko det innebærer)?

- Nei, aldeles ikke! 

For: det ville de uansett i så fall forlengst ha gjort - ikke minst i og med at rentene mht. fremmed valuta i lang tid har vært langt lavere enn de norske rentesatsene (ofte under halvparten). (Og dersom rentene skulle være like store eller høyere, så ville de i enda mindre grad forsøke seg på det, for da ikke å tale om at valutakursrisiko ikke har vært en faktor å regne med i de senere år.) 

Jeg gjentar: bankene blir stormet av folk som vil ha lavrentelån, men de blir ganske enkelt nektet lån. Hvilke restriksjoner forøvrig fungerte uhyre effektivt på 70-tallet. De prospektive låntagerne kan sitte der så "misunnelige" som de bare vil, men lån får de ikke. Og nettopp de av dem som ikke forlengst har tatt opp lån i valuta vil altså i så fall minst like så lite ha noe incitament til å gjøre det nå under det nye rentescenario! 

Med andre ord: Status Quo: det samme totale utlånsvolumet, men til lav rente. Ganske enkelt

Nå forholdet det seg riktignok slik at låntagermassen hele tiden fluktuerer på dynamisk vis, og denne modell kan kritiseres for kun å ha gyldighet i øyeblikket, eller rettere: i begrenset tid. 

Men nei, det er aldeles ikke tilfelle - i praksis. Riktignok vil en viss forandring (av hvem de "utvalgte" låntagerne , samt størrelsen på deres lån, til enhver tid skal være) oppstå, men selve hovedprinsippet står fast. Og til det naturlige spørsmålet om "hvem som da skal få lån" svarer jeg at det får de lokale bankene avgjøre. De skal pålegges å holde en sosial profil - og eventuelle særordninger mht. unge i etableringsfasen må innføres generøst: slik at disse til enhver tid blir tilgodesett og priorietert. Vår fremtidige befolkning: menneskene som skal leve etter oss er avhengige av det!

Vær klar over at "etterspørsel" og "behov" er to meget forskjellinge ting. Vi husker alle den høyst illegitime etterspørselen etter lån under "jappe-tiden" - og bankene får nå endelig lære seg å skille klinten fra hveten i så måte. Det bør sendes ut direktiver og retningslinjer for hvorledes de potensielle lånekundene skal vurderes og behandles. På 80-tallet så var det ofte sådanne lånekunder som rett og slett bare HEVDET (påsto) at de kunne betale (den skyhøye) renten som fikk lån - med dét resultat at en mengde fullstendig uansvarlige spekulanter og allehånde useriøse pyramidespillere (eksempelvis denne famøse Bach og en marokkansk "prins") forvoldte gigantiske tap hos de likeså uansvarlige og slepphendte forretningsbankene. (Ja slike kjeltringer og parasitter blir fortsatt tillatt å svindle bankene; se bare på "finansmannen" Øyes operasjoner overfor norsk bankvesen.)

Men vi skal altså ivareta en sosial profil samtansvarsfull hensyntagen til nyttig og nødvendig industri og næringsliv mht. vurderingen av låntagerne, slik at vi sikrer de mest VERNEVERDIGE av disse og dermed kun ivaretar LEGITIME lånebehov. Lykkejegere og spekulanter skal nektes lån selv om disse sågar skulle være betalingsdyktige sågar mht. - foreldede - høyrentelån

THE CRUX OF THE MATTER

Jeg gjentar at inflasjonens hovedårsak nettopp er rentene. Og dét at vi pr. i dag har en relativt lav inflasjonsrate har skjedd på bekosning av en (enda) høyere reallønnsvekst. Dvs. at vi vil kunne oppnå en langt større almen velstand ved nettopp å sette ned rentesatsene, samtidig som at inflasjonen vil kunne blir nullet fullstendig ut ut. (I Sverige har man regnet ut at man ville ha kunnet redusere alle priser med 40% dersom man avskaffet rentene helt og holdent. 

Dvs. ettersom renteutgiftene virker - simultant! - som rentersrenter gjennomm de forskjellige ledd i produkjonskjeden! 


Mens noe av det verste som nå hele tiden skjer er at det strømmer inn valuta til Norge fra utenlandske långivere: som får konvertert sin valuta og oppnår høy norsk rente for sine innskudd i norske banker. Men hva gjør vi så med all denne valutaen - som vi jo ikke har det aller minste behov for? Ja, spør Knut Kjær (som burde ha vært stilt for retten) om hvorledes vår oljeformue skusles bort. 

Min påstand har hele tiden vært at vi får kun "knapper og glansbilleder" tilbake for våre investeringer i utlandet - samtidig som utenlandske investorer lukererer på deres investeringer i Norge, inkludert deres innskudd i norske banker. 

Norge går fortsatt på billigsalg til utlandet - for valuta som vi overhodet ikke har noe behov for, samtidig som våre oljepenger skusles bort på kriminelt ansvarlig vis! 

En investor eksempelvis på Wall Street eller i Singapore investerer i Norge. Hvorfor? Jo, fordi det lønner seg!! 

Samtidig investerer vi våre oljepenger med store tap i utlandet. Galskap er den eneste saklige og adekvate betegnelsen for denslags. 

Den samlede utlånsmassen i Norge var på ca  1.400 milliarder kroner for et års tid siden. Og de samlede renteomkostningene dermed på ca. 120 milliarder kroner  (i inndratt  kjøpekraft for alle med gjeld). Av disse 1.400 miliardene sto utenlandske innskytere for over 360 milliarder (i flg tall fra i fjor). Og bare regn ut selv hvor meget disse stakk av gårde med i (innskudds)renter. Vanvidd er ordet - særlig når vi ser på forvaltningen av Petroleumsfondet. Den forlengst foreldede Stortingsmelding nr. 25 - 1974 - hvor det het at oljepengene skulle investeres i utlandet: for å liksom unngå "press" i norsk økonomi - bør snarest revokeres.

Under Verdensbankens forsker-konferanse nå nylig ble det påpekt at et land som Uganda hadde en utenlandsgjeld som tilsvarte 1/3 av BNP. Det fullstendig vanvittige er at det ikke er stort bedre stelt med det "rike" oljelandet Norge. Ikke minst dersom vi tar i betraktning at enhver utenlandsk investering i Norge er en del av vår samlede utenlandsgjeld! 

Haavelmo benyttet selv ordet "idioter" om folkene i Norges Bank - og ikke minst om politikerne som har sluppet dem til. 

Jeg gjentar et det sier seg selv at enhver utenlandsk investering i norge vil føre til like stort press i norsk økonomi som en norsk investering i Norge!!! 

Allikevel har bevisste og ubevisste desinformatører i årevis gnålt om at vi angivelig "trenger" (stadig større og mere) utenlandske investeringer i Norge. 

Norge er nasjonaløkonomisk sett et vanstyrt land. Ignorante politikere og "eksperter" som - uten å tenke selv - følger parolene fra utenlandske plutokrater, har vært med på å sabotere den velstandsutviklingen som vi kunne ha hatt ved en fornuftig økonomisk politikk. Og jeg håper at vettuge mennesker endelig vil begynne å foreta seg noe, og i det minste lytte til sunn fornuft og common sense - i stedet for å la seg dupere og intimidere av uansvarlige og beregnende desinformatørers svada og double-talk. Det er ikke for ingenting at de alle har bakgrunn i Den Overnasjonale Høyfinansens institusjoner og redskaper: Verdensbanken og IMF.