Osama bin Laden i krig også mot Norge

"Det er erklært krig mot USA," sa president Bush etter angrepene i New York og Washington. Presidenten mente at angrepet i seg selv var en ren krigserklæring, men faktum er at terroristene formelt har erklært krig mot USA og landets allierte, inkludert Norge.

Selv om en ekstrem islamsk gruppe har erklært krig mot Vesten, står ikke hele den muslimske verden bak Osama bin Laden. Men Norge må innse at han fører internasjonal og ressurssterk kamp på mange fronter, skriver dr.philos. Torkel Brekke, forsker ved Senter for høyere studier ved Det norske vitenskapsakademi, og ved Institutt for kulturstudier, Universitetet i Oslo.

I februar 1998 trykket den arabiske avisen Al-Quds al-Arabi en krigserklæring mot "jødene og korsfarerne" undertegnet av Osama bin Laden. Krigserklæringen gir en bred historisk bakgrunn for hvorfor det er nødvendig å bekjempe nasjonene av ikke-muslimer med imperialistiske hensikter i Arabia og resten av den muslimske verden.

Osama bin Ladens historieoppfatning gjør muslimene som gruppe, og spesielt innbyggerne i araberlandene, til ofre for amerikansk og europeisk økonomisk utbytting. Han hevder at USA okkuperer muslimenes helligste steder, blant annet gjennom sitt militære engasjement i Arabia, og gjennom støtte til Israels okkupasjon av den hellige byen Jerusalem. Her gjør han seg skyldig i en historiemisbruk som kan sammenlignes med serbernes henvisninger til det historiske slaget om Kosovo Polje.

Dessverre trekkes korstogene frem i debatten om forholdet mellom den vestlige og den islamske verden, ikke bare av militante muslimer.

Det beste beviset for amerikanernes hat mot den muslimske verden er deres behandling av Irak, ifølge bin Laden. Terroristen ser en stor konspirasjon av jøder og kristne korsfarere, hvor hovedhensikten er å kue den muslimske verden både gjennom militære aksjoner og gjennom å splitte regionen politisk. Bin Ladens mål i denne situasjonen er å drive USA og deres allierte ut av Arabia, slik korsfarerne ble drevet ut av muslimske hærer på slutten av 1100- og begynnelsen av 1200-tallet. Ved å angripe amerikanere og europeere over hele verden håper han å bevege seg nærmere dette målet. Krigserklæringen hans munner ut i en fatwa, altså en juridisk erklæring, hvor det heter:

"Å drepe amerikanere og deres allierte, både sivile og militære, er en individuell plikt pålagt alle muslimer som er i stand til det, i ethvert land hvor det er mulig, helt til Aqsa-moskéen (i Jerusalem) og Haram-moskéen (i Mekka) er frigjort fra deres grep og til deres hærer er knust og vingeklippet, og forlater islams land ute av stand til å true noen muslim igjen."
Osama bin Laden har altså erklært krig. Hvordan skal vi forholde oss til dette? For det første bør vi være meget nøye med ikke å blande kortene. Det er ikke den muslimske verden som har erklært krig, men en liten og ekstrem gruppe, som riktignok har store ressurser og aktivister i mange land, og som har vist at den er svært farlig. Dette er ikke begynnelsen på Clash of Civilizations, som i spådommene til den fremstående amerikanske forskeren Samuel Huntington.

Samtidig skal man ikke stikke under en stol at Osama bin Ladins krig er en internasjonal kamp med mange fronter. Bin Ladin etablerte i 1997 et vennskap med Talibans overhode, mullah Omar, og flyttet til Kandahar i Afghanistan, hvor han nytter godt av afghanernes berømte gjestfrihet. Denne gjestfriheten settes også pris på avmilitante muslimske opprørsledere fra en rekke land i regionen. Geriljaledere fra Usbekistan, Tadsjikistan, Iran og Kinas provins Sinkiang, får skjule seg hos Taliban, og mottar støtte fra dem.

Det landet som likevel er mest involvert i Talibans aktiviteter, er Pakistan. Landet har satset på Taliban som en støttespiller i konflikten i Kashmir. Bin Ladin har vært sterkt engasjert i konflikten om området, og når ber Taliban geriljaen i Kashmir om å komme til Afghanistan og bistå i eventuelle kamphandlinger mot USA. Det er nok på det rene at krigen mot Irak oppfattes ganske annerledes i den muslimske verden enn i Vesten. Det er også liten tvil om at mange mennesker i Midtøsten ser med bitterhet på USAs støtte til Israel i deres behandling av palestinerne.

Men en bred skepsis til amerikanske hensikter i regionen er ikke nok til å støtte voldshandlinger. Enhver med kjennskap til islamske lovtradisjoner vil sperre øynene opp av bin Ladens fatwa. For det første forutsetter bin Laden at muslimer som gruppe er under angrep. Dette ligger implisitt i hans påstand om at det er en individuell plikt for alle muslimer å kjempe mot USA og landets allierte. Muslimske jurister har stort sett vært enige om at jihad, eller hellig krig, er en kollektiv plikt når det muslimske samfunn er i krig mot nasjoner utenfor egne grenser, men at krigen blir en individuell plikt når det muslimske samfunn selv er angrepet.

Selvsagt er det mange problematiske saker i Vestens forhold til Midtøsten, men å si at muslimer som gruppe i dag er under angrep fra Vesten bunner i et fordreid syn på samtidens politiske situasjon.

For det andre, og dette er kanskje enda viktigere, vil ingen av de islamske lovtradisjonene kunne rettferdiggjøre angrep på sivile, slik vi har sett i USA. Kristne teologer har siden Augustin filosofert over hva som kan gjøre en krig rettferdig. Debatten har tatt for seg to grunnleggende spørsmål. Når er det rett å gå til krig? Hvilke metoder er det greit å bruke når krigen er i gang? Islam er en verdensreligion som alltid har vært opptatt av lover, og muslimske jurister har behandlet spørsmål om krig minst like grundig som kristne kolleger. Rettferdig krig i kristen tradisjon og jihad i islamsk tradisjon, har mange likheter.
Hva er så jihad eller hellig krig? Majid Khadduri skriver i sitt standardverk om islamsk krigsfilosofi: "Termen Jihader derivert fra verbet jahada (abstrakt substantiv, juhd)som betyr "anstrengt"; dens juridisk-teologiske mening er anstrengelse på Allahs vei, altså for å spre troen på Allah og å gjøre Hans ord til det øverste i denne verden."

Jihad betyr altså anstrengelse i religionens tjeneste. I de tilfeller ordet refererer til krig, oppfattes krigen som én form for slik anstrengelse. Islamske jurister har ofte operert med fire former for jihad, fire måter den troende kan anstrenge seg på Allahs vei: ved hjertet, ved tungen, ved hånden og ved sverdet. Den første handler om å bekjempe Djevelen og motstå ondskap i seg selv. De to neste dreier seg om å tale og handle rett og å stå imot det som er galt. Den fjerde, jihad ved sverdet, er ensbetydende med krig.

I likhet med kristendommen vil islam som etisk tradisjon si at krig er rettferdig under visse forutsetninger. For eksempel var det viktig for islamske jurister å sette klare grenser for hvem som hadde adgang til å sette krigen i gang. I kristendommen var det kongensom hadde dette privilegium, mens i den muslimske verden var det kalifen.

Hvilke regler gjaldt for den muslimske soldat når krig var et faktum?

Det første vi kan merke oss, er at islamsk jus skiller klart mellom stridende og ikke-stridende, slik man gjør i den kristne tradisjonen. Muslimske jurister mente at de som ikke tok del i kampene, ikke skulle skades hvis det kunne unngås. Svake grupper, som kvinner, barn, syke og munker skulle spares. En del jurister satte imidlertid et klart skille mellom behandlingen av bokens folk og av polyteister, altså folk som trodde på mange guder, som hinduene. Hvis fienden tilhørte gruppen som kaltes bokens folk - altså kristne, jøder og zoroastrianere, som alle hadde mottatt en hellig bok av Gud - forutsatte islamsk jus en klar tilbakeholdenhet i bruken av makt.

Hverken islamsk krigsideologi generelt eller islamske juridiske tradisjoner hvor denne ideologien er nedfelt, kan legitimere blind terrorisme mot sivile. Terroristene har rimelig klare mål for sin kamp, de oppfatter seg selv som hellige krigere for islam. Argumentene deres er imidlertid fordreide, og metodene deres bryter fullstendig med islamsk etikk. Når vi har sett hvilke ressurser bin Ladens nettverk kan sette bak sine trusler, er det imidlertid all grunn til å ta terroristenes krigserklæring alvorlig, også her i Norge.