SOSIALHUMANISMEN
(et redselskabinett)

Av Ivar Garberg

Humanisme" er for det første et vitenskapelig fagområde. Men "humanisme" er også navnet på en av de mest brutale og perverse ideologier som noensinne har sett dagens lys! Sist, men ikke minst så har "humanismen" også et åndelig - metafysisk aspekt; New Age! Det trer frem en ny ideologi, som er en syntese av nasjonal og internasjonal sosialisme, humanisme og New Age; Sosialhumanismen. Problemet er ikke å forholde seg til Sosialhumanismen som ideologi, men det faktum at den er blitt en statsbærende ideologi som for enhver pris skal tres nedover hodene våre, som en evig sannhet, mens den gjennom skoleverket i virkeligheten undergraver vår fundamentale, personlige frihet til å tro, mene og ytre oss om akkurat det vi vil, uten innblanding.

Først noe om begrepet "fundamentalisme": Fundamentalisme som begrep er i seg selv verken av det gode eller onde, like lite som ordet "grunnmur" eller "fundament" er det. Men grunnmuren kan jo være pill råtten. Ordet fundamentalisme beskriver ingen verdens ting, og kan følgelig heller ikke brukes som et verdiladet begrep i positiv eller negativ betydning. En ideologi eller en teologi som ikke har sin egen, innebygde "fundamentalisme" er totalt uten meningsverdi. Det er på tide at allmennheten lærer seg hva ordet betyr! Den ideologiske humanisme er "1968-generasjonen"s fundamentale ståsted. Deres fundamentalisme er at mennesket har tatt Guds plass; "Gud er død".

Problemet oppstår når fundamentalismen utarter til ren fanatisme, det seg være av religiøs eller politisk art.

Det er greit nok at de kristne klarer seg med TROEN alene. Deres fundamentalisme kommer til et forståelig uttrykk gjennom trosbekjennelsen. Men det skader ikke med litt faktiske kunnskaper som ballast, slik at dere vet hvor dere møter Satan. I denne kontekst møter dere Satan under navnet "Humanismen", både i og utenfor Kirken!

Jeg skal i det etterfølgende presentere dere for noe av det som holder hus i humanismens redselskabinett:

"Humanisme" er et begrep som er i ferd med å bli en del av en bedragersk retorisk debatteknikk, hvor de færreste synes å ha noen som helst begreper om ordets dobbelte betydning, eller enda verre; bruker ordet i villedende hensikt. Ordet forsøkes da helt bevisst innført som et positivt ladet verdibegrep i en såkalt transaksjonsanalyse, tiltross for at ordet i utgangspunktet i seg selv ikke representerer noen som helst verdi - verken god eller ond! "Humanisme" er strengt tatt bare navnet på et fagområde, men kan tillegges en farlig, opphøyet status som en målbar verdinorm ved at alt som er "menneskelig" ansees å være av det gode, mens virkeligheten svært ofte er det motsatte.

Vi har de empiriske, naturvitenskapelige fagområdene - realfagene. Dernest har vi de samfunnsvitenskapelige fagområdene - de humanistiske fag, eller humaniora, som språk, diktning, retorikk, etikk osv. Disse fag kan gjerne med et fellesord kalles kommunikasjonsfag, sammen med logikk, historie, politikk og psykologi, som er klart empiriske, og det er her den lite påaktede transaksjonsanalysen kommer inn. Transaksjonsanalyse er ikke noe annet enn læren om hvordan man skal manipulere andre mennesker - også kalt "Læren om anvendt psykopati"!

På den tredje side har vi de åndelige, eller metafysiske fagområder, som er langt fra empiriske og hvor det religiøse, ideologiske, kunsneriske og intellektuelle, kreative aspekt råder grunnen. Disse aktiviteter er selvfølgelig "humanistiske", i den grad de har et menneskelig opphav, men de er langt fra empiriske. Begrepet 'humanisme' i denne sammenheng representerer altså ingen som helst verdimålestokk eller norm, og er fullstendig ubrukelig som argument for noen som helst mening. Massedrap og folkemord er således en like 'humanistisk' aktivitet som Santalmisjonen. Utviklingen av kjernefysiske våpen er et resultat av humanismens iboende kreativitet, på lik lnje med guiljotinen, ostehøvelen eller Vigelandsanlegget.

All teknologi skyldes kombinasjonen av empiriske kunnskaper og humanistisk kreativitet, uten at det er noe galt ved det.

Realfagene "styres" av naturlovene, mens humanismens fagområde "styres" av menneskegitte lover. Om dette kan det ikke herske noen tvil, og ingen har benektet påstandens riktighet.

Men hva med Guds Lov, og hvor blir det av De 10 bud? Dersom Gud ikke eksisterer, så kan det heller ikke finnes noen Gudegitt Lov. De ideologiske humanistene benekter Guds eksistens, og derved også Guds Lov. De har bl.a. dannet såkalte humanetiske foreninger hvor benektelsen av Gud er det sentrale troselement. De har satt mennesket istedet for Gud, under merkelappen "Humanisme". "New Age" er en annen merkelapp, men hvor det også er blandet inn et visst metafysisk element, som er det stikk motsatte av de monoteistiske religioner, og som i sine teorier om kunstige raser (genteknologi) i hvert fall ligger nær opptil, om ikke identisk med nazismen! Denne ideologi presenteres med stor kraft som "Antirasisme" utelukkende fordi den ikke er basert på hudfarge, men på andre, like tøvete kriterier. I deres vokabular er enhver person som har en annen oppfatning en mer eller mindre ekstrem eller "grumset" rasist, fascist, nynazist, råne (det nye ordet for "mannssgris), kristenfundamentalist ossv.

Tidligere venstreradikale skjellsord er tabu! Folk med avvikende synspunkter bør holde sine meninger for seg selv, eller ta konsekvensene. Ytringsfriheten er for dem et gode bare i den grad motparten holder kjeft. Det er viktigere å forsvare retten til å påføre andre HIV-smitte enn å opprettholde det monogame ekteskapet. Obligatoriske HIV-tester blir forøvrig betraktet som utslag av rasisme!

Thomas Aquinas leverte for mer enn 750 år siden en forståelig moralfilosofi, som for en vesentlig del dreide seg om de tre typer "lover"; Den evige lov, som er det samme som Guds vilje, Naturloven, gitt av Gud og tilsist Den menneskelige lov, gitt av mennesket! Den katolske kirke var tuftet på maktsjuke og godtfolks evne til å la seg suggerere til å tro hva som helst. Dersom kirkens menn hadde tatt seg bryet med å forstå hva Aquinas mente med at den menneskelige lov savner enhver berettigelse uten forankring i naturens lov, istedet for å henfalle til den leie, men humanistiske uvane med å gi menneskelige lover i Guds navn for deretter å sette fyr på folk i tide og utide, ville kanskje verden ha vært litt mer levelig for folk flest. Selv en så gudfryktig mann som Johannes Kepler, hadde store problemer med å få reddet sin mor fra det kirkelige bål. Kristendommens store tragedie var at Protestantismen i stor utstrekning tok i bruk samme makt-, hersketeknikk og kontrollmetoder som Pavekirken, og dessuten ble antatt som statsreligion i de nordiske land. Derved ble Kirken fortsatt en brikke i det politiske spill, som vi opplever det i Norge idag. De moderne Satanistenes kirkepyromani får noe stakkarslig over seg i sammenligning med kristenfolkets lek med ilden, og som i hvert fall ikke hadde noe med Gud å gjøre. Kanskje har de kristne selv vært med på å bære ved til sitt eget bål gjennom å gi humanistiske lover som er uforenlig med troen på Gud. Den "kristne" humanisme har satt menneskets lover over Gud! Det er et hav av forskjell mellom en "kristen politikk" og "politisk kristendom"! Etter mitt skjønn må de kristne snarest bryte enhver forbindelse med Staten for å kunne bevare sine fundamentale rettigheter!

25 år etter at Thomas døde, brøt humanismen løs for alvor, da Dante Alighieri konstruerte sitt eget hjemmelagde Helvete, hvor han kanskje ikke uten grunn stekte både paver og erkebiskoper! Idag ville Dante sannsynligvis blitt tiltalt for å ha krenket privatlivets fred. Akk, ja! Den besværlige ytringsfriheten!

Karl Marx bygde på Ludwig Feuerbachs argumenter om at Gud bare er en overføring av idealer, og at Gudsbegrepet er uforenlig med frihet, som er nødvendig for at enkeltindividet skal kunne realisere seg selv. Selvrealiseringen betraktes hevet over begreper som verdier, normer eller grenser. En av sosialismens fundamenter er tesen om at "Religion er opium for folket". Sosialisme er følgelig uforenlig med troen på Gud. Vatikanet hevder med stor styrke at den sosialdemokratiske, skandinaviske velferdsstat er/var et tvers gjennom gudløst samfunn, de fulle kjøttgrytene tiltross. Men hvor lenge varte den herligheten? Men sosialisme er likevel noe helt annet enn humanisme! Det skremmende er at sosialismen og humanismen er i ferd med å smelte sammen til et politisk monstrum. Vi kan kalle det "Sosialhumanismen", og dens arkitekt var Jean Jacques Rousseau, med Jean Paul Sartre som byggeleder. Sosialhumanismen ble som politisk system fullt ut gjennomført av Pol Pot i Kambodsja, hvor Grunnloven var en ren oversettelse av den Grunnloven som Rousseau i sin tid hadde forfattet for Korsika! Ayatollah Khomeiny utviklet en islamisk variant. Ghadaffi, som også har Rousseau som ideologisk forbilde, har etablert seg som ørkenprofet. Begge de sistnevnte har lenge vært pålitelige leverandører av internasjonal terrorisme, sammen med sine palestinske trosfeller, som er tatt under Gro Harlem Brundtlands særlige omsorg, mens Stoltenberg så til at folkemordet i Bosnia ble gjennomført i beste "sosialhumanistiske" ånd og uten innblanding utenfra.

Hvordan det ut fra dette, var mulig for filosofen Charles Péguy, i 1895 å erklære seg å være den første kristne sosialist, er meg en gåte. Han begrunnet det selv med at sosialismen var det eneste system som kunne utrydde fattigdom og nød, og han brøt med den konvensjonelle romersk-katolske kirke, men han beholdt sin tro på Gud. Det hefter likevel intet negativt ved Péguy, som var en av de få mennesker med militær bakgrunn som fullt ut engasjerte seg til forsvar for Dreyfus, men oppnådde ikke samme anerkjennelse som Emile Zola. Péguy falt senere, som løytnant, under den første verdenskrigen. Dreyfus-saken fikk også andre konsekvenser, som jeg skal komme tilbake til.

Da er det atskillig mer komplisert med den katolske kirke i Sør Amerika, som i store deler utviklet seg til en rendyrket marxist-leninistisk organisasjon, bygget opp rundt "frigjøringsteologien" som var inspirert av Antonio Gramsci, som i sin tid var en av stifterne av kommunistpartiet i Italia. Det var nær kommet til fullstendig brudd med Vatikanet, før Marxist-Leninismen kollapset av seg selv. Likefullt representerer den katolske kirke i Sør Amerika et vedvarende problem for Vatikanet.

Verken den konservative eller liberale kapitalisme står nærmere målet om å avskaffe verdens fattigdom og nød enn sosialistene. "Frihet fra sult" har forresten aldri vært en overordnet, politisk målsetning for noen politisk ideologi, bortsett fra de romerske keisere som benyttet både brød og sirkus som styringstekniske midler. Men det er en helt annen historie. Ingen "radikalere" har noensinne virkelig for alvor engasjert seg i denne problematikken, og de sultne er altfor avkreftet til selv å gjøre noe med saken. Den brutale sannheten er at vi lukker øynene for det faktum at milliarder av mennesker dør av sult foran øynene våre, mens vi døyver samvittigheten ved å leke snille tanter og onkler overfor en og annen tilfeldig, relativt sett, ressurssterk eller HIV-smittet asylsøker fra den 3. verden! Denslags er ikke "humanitært". Det er bare et bedragersk hykleri og dessuten et misbruk av offentlige midler, bortsett fra at det hele minner ikke så rent lite om Marie Antoinettes usalige forslag om å "gi dem kaker", hvis de ikke hadde brød. Se hvilke konsekvenser det fikk for den kongelige konditormester! Utenfor porten står det bokstavelig talt millioner av sultne og/eller HIV-smittede mennesker. Vi åpner for én av dem og byr på bløtkake. De utenfor må deretter klare seg som best de kan, mens vi soler oss i glansen av vår egenpåsatte glorie. Dette kalles antirasisme. Jeg kaller det hyklersk selvbedrag!

Darwinismen er en teori, hvis eneste hensikt er å benekte Guds eksistens. Det dukker med jevne mellomrum opp påstander om at "The missing link" er funnet. Dette skal da angivelig være "beviset" for at utviklingsteorien er riktig, og at Gud følgelig ikke eksisterer. Nå sist dreier det seg om fire knokkelbiter fra et vesen som er døpt "Lillefot", og som angivelig skal være 3,5 millioner år gammel! Darwinismen er uforenlig med troen på Gud. Men Darwinisme er humanisme!

Sigmund Freud trodde heller ikke på Gud. Til gjengjeld så oppdaget han at psykoanalysen var en ufeilbarlig suggesjonsmetode for hjernevasking, og han hevdet at Gud bare var enn infantil drøm om en innbilt farsfigur. Freuds teorier er uforenlig med troen på Gud. Freudianisme er humanisme!

Det var Friedrich Nietzshe som proklamerte at "Gud er død!". Han hevdet at Guds død satte mennesket fri til å oppgi alle verdier gjennom nihilismen, for derved å fullende menneskets innerste vesen. Den norske forfatter som stod Nietzsche nærmest var Henrik Ibsen. Ingen har til de grader avslørt den menneskelige elendighet bedre enn Ibsen. Sannheten om hva som skjedde med Henrik Ibsen her i landet, er grotesk. Det nevnes aldri at han i realiteten ble forvist til et "frivillig" eksil, som varte i 27 år! Henrik Ibsen var ingen filosof. Han bare beskrev og avslørte derved elendigheten i det menneske som benekter Guds eksistens. Derfor ble han mer eller mindre åpenlyst erklært for å være gal, inntil den litterære og politiske makteliten i Norge omsider erkjente å være på kollisjonskurs med virkelighetens verden, men da var Henrik Ibsen død!

Det er en sann virkelighet at mennesker benekter Gud, men det at Gud fornektes er ikke noe bevis for at Gud ikke eksisterer! Det er heller et utslag av menneskets dårskap å sette seg selv istedet for Gud, ved å påkalle "Overmennesket". Adolf Hitlers, Josef Stalins, Pol Pots og Radovan Karadzics felles politiske "begavelse" ligger i evnen til uhindret å organisere slakting av et stort antall forsvarsløse mennesker i fullt påsyn av en rekke tafatte idioter som kaller seg både "politiske ledere", "kristne brødre" og "fredsmeglere". Det eneste som megles er voldtekt, tortur og drap i stor stil. Nihilismen er uforenlig med troen på Gud. Nihilisme er humanisme, og dens varemerke er psykopatenes gapskratt!

Alfred Kinseys livsoppgave var å alminneliggjøre seksuelle perversiteter for bl.a. å kunne legalisere samleie mellom voksne og barn - særlig mellom fedre og døtre. Kinsey arrangerte 651 sexforhold mellom småpiker og voksne: 55 med onkler, 24 med fedre, 18 med brødre, 12 med bestefedre og 30 med andre medlemmer av familien. 195 forhold var med venner og bekjente, mens 317 var med fremmede! Kinseys nærmeste medarbeider, Wardell Pomeroy, skrev i sexbladet "Variations" 1977, side 86: "Incest mellom voksne og yngre barn kan også vise seg å være en tilfredsstillende og berikende opplevelse", og i sin opplysningsbok for tenåringsjenter "Girls and Sex" skriver han "Det finnes også medisinske grunner for incest. Barna i et incestforhold vil som regel arve de fremragende gode karakterer av begge." Nå viser det seg jo dessverre at enkelte samfunn, hvor inngifte praktiseres i stor stil, er belemret med et bekymringsfullt antall psykisk tilbakestående barn. Et annet sted: "Det er mange vakre og felles tilfredsstillende sexforhold mellom fedre og døtre". Kinseys promiskuøse sexfilosofi er uforenlig med troen på Gud. Barnesex er humanisme!

Kan forresten noen forklare meg hvordan det kan ha seg at et overveldende antall av barna til forannevnte åndelige og politiske "elite" er overrepresentert på selvmordstatistikken?