I løpet av de aller siste årene har det dukket opp et helt nytt fagområde; Utviklings- eller Evolusjonspsykologi. Sagt litt enkelt så dreier det seg om en teori om at roten til en rekke problemer som bl.a. stress, angst, depresjoner og annen menneskelig elendighet i vår tid ligger begravet i menneskets gener. Ifølge disse psykologene har ikke Freuds teorier særlig mye for seg. Dersom dette er riktig, faller hele den psykoanalytiske metode - ikke helt uventet - i grus. Et stort spørsmål blir om de nye teorier gir bedre og enklere forklaringer, og hva som da gjenstår av den menneskelige sjel.

Evolusjonspsykologien konkluderer nemlig med at det er "den naturlige utvelgelse" som er vår skaper, og ser bort fra Gud,  Skaperen. Dermed faller  moralverdier, normer og grenser, samt oppfatninger av rett og galt utenfor utviklings -psykologiens interresseområde. Vi reduseres til ganske alminnelige dyr på Darwins utviklingsstige. Evolusjonspsykologene er tilsynelatende ikke villig til å godta at det kan være noe som helst i veien med den moderne livsstil, hvor alt som heter normer, verdier og grenser er i full oppløsning, og hvor psykopatien og gudløsheten er opphøyet til norm.

Utviklingspsykologene mener at mennesket ikke er "genetisk konstruert" for å leve slik vi gjør, og snakker om en kommende mistilpasningsteori som skal ta for seg all den elendighet som skyldes kontrasten mellom vårt opphavelige miljø (som vi da angivelig er "konstruert" for), og det moderne miljø. Og sant nok; det finnes nok av elendighet det kan forskes i, men i hvilken grad det har noe med våre gener å gjøre, er det ingen som vet. Selvmord er den tredje mest vanlige dødsårsak blant unge voksne i Nord Amerika, nest etter bilulykker og drap. I 6 av de største byene er AIDS den vanligste dødsårsak i den tilsvarende gruppe. 15%  av alle amerikanere har hatt en klinisk angstforstyrrelse. Patologisk, ja drepende fremmedgjøring er vår tids varemerke.Drapsmennene blir yngre og yngre, og selv i Norge er ikke drapsforsøk en uvanlig "problemløser" blant skolebarn, og den offisielle selvmordfrekvensen for unge menn er fordoblet på 20 år. Videre hevder utviklingspsy- kologene at 50-årenes typiske kjernefamilie med far på arbeid og mor hjemme ikke fortjener betegnelsen "en naturlig og sunn livsstil, spesielt ikke for kvinner", og at forgagne tiders livsstiler som utfra evolusjonærpsykologiske teorier synes rimelig "naturlige", smuldret opp under kapitalismens (les: eiendomsrettens) åk.

De samme psykologer kan ikke forklare hvorfor det er de unge menn som idag begår selvmord eller drap, etter å ha gjennomgått en barndom og ungdom med den seriemonogame og enslige mor som oppdragersk forbilde, med totalt fravær av biologisk far, men også hvor farmor er isolert fra sine barnebarn, nettopp i den type samfunn som de nye psykologer hevder skal være "naturlig"? Samtlige amerikanske presidentmordere vokste opp under forhold hvor den biologiske far var fraværende. Etter evolusjons- psykologiens teorier kan da disse drap forklares som en del av den genbestemte "naturlig utvelgelse", og da er vi ganske ille ute å kjøre. Det hevdes allerede av flere evolusjonsorienterte psykiatere og psykologer at genbestemte og "naturlige" psykopatologiske handlinger ikke bør straffes, fordi det etter deres mening ikke er det enkelte menneske som har ansvar for sine handlinger, men samfunnet!Evolusjonspsykologiens største overraskelse er dens forsøk på å vise at mennesket ikke skiller seg vesentlig fra dyr. Både Freud og andre etter han forestilte seg "sivilisasjonen" som en slags tyrannisk kraft som avledet våre dyriske basisinstinkter, som kjønnsbegjær og aggressivitet over til psykopatologi. Men det er nettopp denne psykopatologi som nå opphøyes til genbestemt norm! Enhver "genbestemt" handling er jo ifølge de nye teorier både naturlig og riktig. Evolusjonspsykologene forsøker å rekonstruere "forfedrenes nærmiljø" ved å studere enkelte, såkalte primitive samfunn som fortsatt eksisterer som tilnærmet "opprinnelige og naturlige", men finner svært lite av Jean-Jacques Rousseaus Nirvana, befolket av "noble villmenn", men desto flere indikasjoner på at våre forfedres liv var "stygt, brutalt og kort", for å sitere Thomas Hobbes. Svært få av dem som holder på dette "naturlige" som et ideal, kan tenke seg en enveisbillett til slike samfunn.Vi kan romantisere så mye vi vil omkring den preindustrielle fortid og "tilbake til naturen", men det er de færreste av oss som kan tenke seg å leve i slike samfunn , med en så omfattende vold at vi knapt kan forestille oss det, hvor enhver sykdom kunne være livstruende, og med  hyppige sultperioder eller store muligheter for å bli spist av rovdyr, eller for den saks skyld; naboen!

I U.S.A. har vi den kjente "Old Order Amish" - et folk som verken bruker biler, elektrisitet eller alkohol, og vi kan med full rett spørre hvordan det kan ha seg at depresjonslidelser hos dem bare ligger på en femtedel av den den øvrige befolkningen. Men vi skal heller ikke glemme at det øvrige samfunnet i Maryland langt fra er preget av prehistorisk og barbarisk voldsbruk. Uansett, så finnes det lite depresjon i primitive samfunn. Årsaken kan være at de sosiale bånd og familie- lojaliteten er langt sterkere utviklet enn i vestlige samfunn, Hos oss er den sosiale isolasjon hovedårsaken til patologisk depresjon. Hver fjerde husholdning består av ett enkelt menneske. For bare noen få år siden var det bare hver tiende husholdning som bestod av ett menneske. Samfunn med sterke sosiale bånd blir selvfølgelig gjennomsiktige, men sosial åpenhet har sine store fordeler. Antropologen Philip Walker har undersøkt over 5000 barnekranier fra flere hundre preindustrielle kulturer inntil 6 000 år tilbake, uten å ha funnet noen spor av de typiske  kranieskader som skyldes barnemishandling. I vårt samfunn finnes slike skader hos hvert tyvende barn - dvs. 5% . Korrigert for at dette kan være et resultat av en gradvis utvikling de siste 40-50 år, dreier det seg for Norges vedkommende om et formidabelt antall mennesker som kan være påført kranieskader som følge av familievold; 50 000  100 000!

Det er på det rene at å holde den opprinnelige kjernefamilien intakt har en verdi og fordel som evolusjonspsykologene hittil har undervurdert. Særlig gjelder dette stefedre, hvor det ble antatt, og senere dokumentert at disse var overrepresentert som misbrukere og overgripere mot barn, sammenlignet med biologiske fedre! Betty Friedan er antagelig den enkeltperson som mer enn noen annen har bidratt til den totale familieoppløsning. Hun satte det såkalte "husmorsyndromet" på dagsorden, og hvor veien til kvinnens lykke gikk via kjernefamiliens og ekteskapets oppløsning og deretter hyppig bytte av seksualpartner. Evolusjonspsykologene hevder at det er helt naturlig at en hjemmeværende husmor er mer utsatt for depresjon enn arbeidende mødre. Men så viser det seg at arbeidende mødre er mer utsatt for depresjon enn arbeidende menn! Problemet kan være at hun har skilt seg fra den biologiske faren, og funnet seg en mer eller mindre midlertidig samboer, som i likhet med den tidligere ektemannen har mistet kontakten med sine egne barn, mens den opprinnelige ektemannen også har funnet seg en ny, mer eller mindre midlertidig samboer med mindreårige barn, som også på sin side har mistet kontakten med sin egen biologiske, som har funnet seg en ny.....osv. osv. i det uendelige. M.a.o. så mener evolusjonspsykologene i likhet med kvinneaktivistene at det er mennene som er årsaken til kvinnenes problemer. Det kan da forsåvidt stilles spørsmål om den moderne kvinne er fullstendig uskikket til oppgaven som oppdrager av gutter. Disse "stygge" menn er jo oppdratt av seksuelt "frigjorte" og enslige mødre. Det skal ikke så mye til for å forstå at vår tids guttebarn blir systematisk fremmedgjort i forhold til sitt eget kjønn. Kjønnsidentiteten er truet fra mange hold. Utveien blir ofte drap, selvmord eller homofili. Har dette noe med genene våre å gjøre eller er det et resultat av kvinneaktivistenes forskrudde kjønnskamp?

Evolusjonspsykologene konkluderer med at det er unaturlig for en mor å forlate sine barn hver dag for å gå på jobb, men ikke så unaturlig som å være hjemme med dem! Kort sagt så synes den moderne kvinne å leve et liv i depresjon, angst og fremmedgjøring, uansett hvordan hun innretter seg, nesten som i en situasjon av "Catch 22". Den ubønnhørlige konklusjon er at evolusjons- psykologene i realiteten hevder at det er unaturlig å føde barn! Barnefødsler ansees å være en uønsket bivirkning av mødrenes seksuelle aktivitet! Etter dette blir kvinnen redusert til en avansert seksualautomat, uten ansvar for det uønskede avkom. Det er et spørsmål om abortkampen dypest sett dreier seg om retten til liv på den ene side, og "retten til å drepe" på den annen. Det neste utspillet vil dreie seg om å gjøre psykopatologiske handlinger straffebefriende, fordi det dreier seg om en arvelig, genbestemt og derfor menneskelig og "legal"!

Verken prevensjon eller abort har noe som helst med "naturlig utvelgelse" å gjøre, men er et resultat av bekvemmelighets- hensyn henholdsvis ren ansvarsfraskrivelse. Det er ingen prinsipiell forskjell mellom å foreta en abort på et levende foster eller å klaske hodet på den nyfødte mot nærmeste stein. Det er bare et spørsmål om anvendelse av tilgjengelig teknologi. Finnes det, bortsett fra mennesket, noen dyreart som systematisk dreper sitt eget avkom? Ifølge evolusjonspsykologiens egen logikk dreier abort seg imidlertid om genbestemt "naturlig utvelgelse". Veien herfra til lovfestet genmanipulering er langt kortere enn de fleste er istand til å forestille seg. Og da har vi Nietzsches "Overmenneske", den nye menneskerasen som neste ledd i denne "naturlige utvelgelse"!

I 1960 ga 58% av amerikanerne uttrykk for at de rent generelt følte seg trygge på og stolte på hverandre. I 1993 ga 63% av de spurte uttrykk for den stikk motsatte oppfatning. Dette kan selvfølgelig være et utslag av en  generell paranoid frykt, men det har neppe noe med genene å gjøre. Kan hende bør noen stille spørsmål om hvorvidt det kan dreie seg om berettiget homofobi (frykt for mennesker) og hva årsaken kan være.De fleste mennesker tror helt oppriktig at de har nesten alt de behøver. De trenger bare litt til for å komme over kneiken. Evolusjonspsykologen Timothy Miller hevder at dette er en innebygget illusjon  i våre sinn, og som skyldes "naturlig utvelgelse". Derved frontkolliderer hele evolusjonspsykologien med seg selv..

For meg synes det ganske opplagt at evolusjonspsykologien ikke er istand til å akseptere Guds eksistens, for deretter å innføre en finurlig genteori som mangler enhver psykologisk sett, befriende syntese slik vi finner det i Kristendommens moralske og etiske lære. I Norge framstår f. eks. SV idag som et stalinistisk skjørteregime, hvor velgerne i stor utstrekning konsekvent fjerner alt som heter hankjønn fra stemmesedlene. Ifølge evolusjonspsykologiens teorier dreier det seg her om en "genbestemt" handling. Jeg synes det hele minner mer om kulturbetinget og  forvirret kjønnshat enn et "genenes opprør", for ikke å peke på den klare stalinistiske ideologi, hvor avskaffelsen av den kommunale selvbestemmelsesrett er et sentralt element (kfr. saken om privatiseringen av barnehagene i Oslo).