Broene over Donau

De bombede broene i Novi Sad symboliserer alt som hindrer normalisering. Donau flyter stille under den eldgamle Varachinborgen som troner over Novi Sad. Donau, den majestetiske elven har gjennom århundrene vært Balkans viktigste handelsvei.

AV: KNUT VIDAR PAULSEN, prosjektleder, Den norske Fredskomité

Novi Sads tre broer ligger som noen forvridde rester ute i elven, og forteller at livet langt fra er normalt. All trafikk må bruke en flytebro som serberne fikk på plass mens bombingen ennå pågikk. 28 000 biler passerer broen hver dag, og dekker dermed rundt halvparten av Novi Sads transportbehov.

Men de ødelagte broene i Novi Sad er noe langt mer enn et byproblem. De ligger i skjæringspunktet for et storpolitisk maktspill med mange og ulike aktører og interesser. De er et håndgripelig uttrykk for hvor vanskelig det er å normalisere situasjonen på Balkan, så lenge Jugoslavia, Serbia og serbere behandles som en paria.

Det er imidlertid vår i luften.

Ødeleggelsene av en rekke broer over Donau har resultert i at deler av hovedløpet i dag er stengt for skipstrafikk. Denne stengingen har påført nabolandene til Jugoslavia betydelige tap. I tillegg er faren for flom og oversvømmelser økt, som følge av de mange hindringene i elveløpet. De siste ukene i mars begynte serbiske myndigheter å rydde vekk noe av ruinhaugene ute i elven.

I helgen 8.-9. april ble det erklært unntakstilstand både i Ungarn og i Nord-Serbia på grunn av flommen. Vannivået i Ungarns nest største elv, Tisza, steg den 12. april til over ni meter i byen Tokaj i nordøst, ifølge en NTB/AFP-melding i Aftenposten den 13. april.
Zezelj-broen lengst i nord i Jugoslavia – en kombinert bil og jernbanebro er i ferd med å gjenoppbygges. Arbeidet skal være ferdig i mai.

«Når den jobben er gjort, er i virkeligheten Serbias transportproblemer løst. Vi ville selvsagt foretrukket å kunne gjenoppta transporten på elven, men så viktig er tross alt ikke Donau for oss», sier Zoran Vapa, som leder Donau-kommisjonen i Vojvodinas provinsregjering til Aftenposten den 24. mars.

Vapa fortsetter: «Vi har i realiteten ikke begynt arbeidet med å klarere Donau. De broelementene vi ikke trenger til byggingen av Zezelj-broen, lar vi ligge ute i vannet».

På Ungarn, Romania, Bulgaria og Ukrainas bitre klager over sine økonomiske tap som en følge av at Europas viktigste vannvei på 2800 kilometer er blokkert, sier Vapa:«Vi sier ingenting. Dette er EUs ansvar. EU sluttet opp om Nato-bombingen, det er ikke mer enn rett og rimelig at de som forårsaket ødeleggelsene, betaler oppryddingen og for byggingen av nye broer. Selve jobben skal vi selv greie».

Dette er selve kjernen i konflikten, selv om flommen kan endre den innenrikspolitiske dagsorden. For EU er dette i høysete grad et politisk problem. Finansiering av opprydding og nye broer er i strid med den harde linjen USA har lagt seg på: Ingen hjelp til gjenoppbygging av Serbia så lenge Slobodan Milosevic sitter med makten. På anbefaling av den internasjonale Donau-kommisjonen har EU imidlertid godtatt å bidra med cirka 192 millioner kroner til rydding. Men det er serberne langt fra fornøyd med. Et foreløpig anslag for å utbedre broene ligger på cirka 800 millioner kroner, men beløpet vil trolig stige.

Nest etter Kosovo er Vojvodina den provinsen som ble mest ødelagt under Natos bombing av Jugoslavia. Ingen av de større byene fikk så mange treff som Novi Sad.

Var Natos mål å lamme trafikken ville det holdt lenge bare å ødelegge brohodene. Det var altså helt unødvendig å smadre broene slik at de ramlet ned i Donau. Hvorfor Nato med vilje valgte å sperre Donau er det ennå ikke kommet et klart svar på.
Nato-landet Ungarn blir imidlertid sammen med Jugoslavia påført store flomskader som en følge av at de bombede brolegemene nå ligger og demmer opp Donau.

Hele Balkan lider imidlertid under at Donau er sperret. Anslåtte handelstap for naboland som følge av at Donau forsatt er blokkert er:

Romania: Cirka 800 millioner dollar.
Rumenske redere hevder i tillegg at de har måttet permittere rundt 3000 ansatte.

Bulgaria: Cirka 100 millioner dollar.
Ukraina: Cirka 70 millioner dollar.
Både Balkan-statene og private fraktselskaper taper millioner av kroner. De spør seg hvordan en rekonstruksjon av Balkan kan finne sted med Donau-broene blokkert.

Jugoslaviske myndigheter nekter i dag fartøyer fra nabolandene adgang til landets kanalsystemer, som en alternativ seilingsrute for trafikken på Donau. Mye tyder på at det er den harde sanksjonspolitikken mot Jugoslavia, som fører til at Beograd ikke viser vilje til samarbeid, og myndighetene i Beograd krever da også internasjonal bistand til gjenoppbygging av ødelagte broer.

Broer tilhører folks hverdag. En liten flik av en annen bro sør for Novi Sad, Beska-broen, er forlengst utbedret. Man kan igjen bruke motorveien til Beograd. Det er i dag satt opp en minne plate ved denne broen hvor det heter:
«Fra tidenes morgen er verdens folk delt inn i to grupper, de som bygger og de som ødelegger. De som bygger vil bli husket i all evighet».

Det er flom, men det går mot vår i Norge, Ungarn og Jugoslavia.