- Vardø russisk bombemål

- Den nye Vardø-radaren er en etterretnings-
trussel som russiske militærplanleggere ikke kan overse. De plasserer ganske sikkert Vardø høyt på listen over russiske angrepsmål i en atomkrig.

INGE SELLEVÅG
inge.sellevag@bergens-tidende.no

Dette sier professor Ted Postol ved Massachusetts Institute of Technology (MIT) til Bergens Tidende. Han har foretatt en teknisk analyse av Vardø-radaren. Konklusjonen er at Vardø-radaren synes å være en del av et amerikansk forsøk på å samle data om russiske raketter og stridshoder som kan brukes direkte i et rakettforsvar rettet mot Russland.
Ted Postol forklarer hvordan Vardøradaren, Globus II, kan brukes til å drive etterretning mot Russland:

Radaretterretning
- De personene som planlegger USAs rakettforsvar trenger detaljerte data om stridshodene på mulige angrepsraketter. Det er stridshodene som frakter atombombene. På bakgrunn av de innsamlede dataene kan de lage en modell av rakettenes såkalte radarsignatur. Radarsignaturen er det bildet som stridshodene avtegner når de observeres.
- Modellen av denne radarsignaturen legges så inn i radarenes database slik at de kan identifisere trusselen når angrepet kommer og skille mellom stridshoder og såkalte lokkeobjekter. Lokkeobjekter kan skytes ut sammen med stridshodene for å lure varslingssystemene, sier Ted Postol.

X-bånd-radar
- Radarbildet av et stridshode er en komplisert blanding av reflekser fra kanter, overflater og andre geometriske trekk hos stridshodet. Det reflekterte signalet varierer også over tid, fordi stridshodet roterer og er urolig mens det flyr gjennom rommet. Derfor er det spesielt viktig å samle signaturdata med en radar som opererer i X-båndet, frekvensområdet til de rakettforsvarsradarene som skal identifisere stridshodene, forklarer Ted Postol.
- Vardø-radaren er en slik X-bånd-radar. I kombinasjon med en liknende radar som USA planlegger på øyen Shemya nær Alaska kan den observere så å si alle faser av russiske prøveoppskytinger av atomraketter fra ubåter i Barentshavet og Plesetsk i Nordvest-Russland mot halvøyen Kamchatka på Stillehavskysten, sier Postol.

Antirussisk system
USA anser i dag offisielt ikke Russland som noen hovedtrussel. Rakettforsvaret er først og fremst begrunnet med faren for at uberegnelige stater som Nord-Korea, Iran og Irak om noen år kan ha langtrekkende raketter og true USA med atomvåpen eller kjemiske og biologiske våpen.
- Både sivile og militære analytikere i Moskva som jeg har snakket med er ikke i tvil om at Vardø-radaren vil samle etterretningsdata om russiske rakettopp-
skytninger. De mener at det planlagte rakettforsvaret lett kan omdannes til et antirussisk system, og de spør hva som er USAs virkelige intensjoner med et rakettforsvar som er rettet mot Russland, sier Postol.

Aktiv, tidlig varsling
Vardø-radaren har ifølge Postol også andre bruksområder.
- Globus II kan også bli brukt som aktiv varslingsradar i en krigssituasjon, men bare som reserve for andre radarer nærmere USA, sier Postol.
Han tror neppe at USA planlegger å bruke radaren i en slik operasjonell rolle. Amerikanerne må nemlig regne med at russerne straks vil angripe og ødelegge Globus II hvis de retter et atomangrep mot USA og dets allierte.
- Russerne føler på sin side at de ikke har noe valg. Etterretningsdata lik dem Globus II vil samle blir vanligvis innlemmet i forsvarsplaner, og russerne må gå ut fra at radaren også vil bli brukt i en krigssituasjon, selv om de får forsikringer om at det ikke er USAs plan, sier Postol.

Tilleggsanalyse
Professoren har gjort en tilleggsanalyse for BT som viser hvordan Vardø-radaren kan brukes hvis russerne en gang angriper USA. Analysen går ut fra at en atomrakett skytes opp fra Tatischevo i Sentral-Russland med kurs for Washington DC.
Globus II vil være den første varslingsradaren på bakken som oppdager raketten og kan observere den i 10-12 minutter. Radaren kan samvirke med varslingsradarene i Fylingdales, Storbritannia og Thule, Grønland og har god tid til å følge den viktige fasen når atomstridshodene sendes mot målet.

Iran og Irak
- Globus II kan også bli brukt dersom Iran eller Irak blir i stand til å angripe USA med atomvåpen. Raketter fra Midtøsten må fly over nordpolområdet. Disse landene ligger lenger unna, og kan ikke like lett ødelegge radaren før et angrep, sier Ted Postol.
En offentlig kommisjon ledet av USAs tidligere forsvarsminister Donald Rumsfeld la i 1998 frem en rapport som konkluderte med at Nord-Korea og Iran kan utvikle en langtrekkende rakett innen fem år. Irak trenger ti år på å utvikle raketten, sa rapporten.
Ted Postol mener at heller ikke trusselen fra disse nasjonene rettferdiggjør rakettforsvarsplanene. - I tillegg til en rakett må de utvikle et kompakt atomvåpen som kan fraktes over lang avstand og det er det svært lite sannsynlig at de greier, sier professoren.